Å lære å lytte


Tekst og foto: Rita Grødahl - Bydelsavisa Strinda                         Med tillatelse fra: Terje Olsen


I et lite gult hus ved Dronning Mauds Minne holder Tomatis – Trondheim Lytte- og Læresenter til. I de 300 kvadratmeter store lokalene med varme, teppebelagte rom råder stillhet og ro. I alle fall er det stille for en utenforstående. For under overflaten syder musikken. Hit kommer nemlig store og små for å lytte til Mozart og Gregoriansk sang i hodetelefoner. Musikken er spesialtilpasset det enkelte øret og sies å ha en meget positiv virkning på mange plager.

 - Den grunnleggende tanken bak Tomatis* metode er at stemmen vår bare kan inneholde de frekvenser som øret kan oppfatte. Denne koblingen mellom hørsel og tale dannet grunnlaget for metoden som innebærer at man ved hjelp av musikk som er spesialbehandlet i en innretning som kalles det elektroniske øret, trener opp hørselsorganet og hjernen til mer korrekt å oppfatte, sortere og prioritere innkommende lydsignaler. Dette forteller Brynjulv Simonsen som er faglig leder, psykoterapeut og sertifiserte Tomatisterapeut ved senteret. Daglig leder ved senteret er Vigdis Nygård som også er sertifisert Tomatisterapeut.

 * Tomatis:  Alfred Tomatis (1920-2001),, fransk lege spesialist innen øre, nese og hals samt psykologi.

 

 Å lytte eller høre

Det er stor forskjell på det å lytte og det å høre, ifølge Tomatis. Mens lytting er en aktiv og bevisst handling, er det å høre en passiv og automatisk refleks. Å lytte krever en stor grad av oppmerksomhet og konsentrasjon. Hvis hørselen kan trenes opp til å lytte bedre kan man forbedre evnen til å skille ut uviktige lyder fra viktige lyder. Selv om man ikke vet eksakt hvordan Tomatistreningen på- virker hjernens funksjon ser de spesielle signalene ut til å trene hjernens mulighet til å sortere og prioritere sanseinntrykk. Tomatismetoden reparerer ingenting men er et hjelpemiddel for å øke muligheter for ny læring. Klienter ved Tomatis- senter omfatter barn med særlige behov, barnas foreldre, skoleungdom med konsentrasjonsproblemer, yrkesaktive voksne med følelser av stress og utbrenthet, eldre mennesker med liten energi og sangere, musikere og kunstnere.

 

Variasjoner over musikk

Teknikken som brukes går på å varier frekvenser og tidsintervaller i musikk (Mozart, Gregori- ansk sang og barnesanger). Musikken kan filtreres og fortettes etter den enkeltes behov ved å variere tonehøyde, vibrasjon, intensitet og rytme. ”Hjernen” ved senteret er et teknisk rom med 5 datamaskiner og koblinger til 24 hodetelefoner som er plassert rundt omkring i de forskjellig lytterommene. Her kan man finne seg en behagelig lenestol eller sofa, plukke opp hodetelefonen og bare sette seg ned å slappe av. All musikken styres fra det tekniske rommet. – Alle lytter til forskjellige variasjoner av musikken, forteller Brynjulv. – Før vi utarbeider musikk til en person har vi en grundig utredning. Dette innebærer en omfattende lyttetest og intervju. Først etter denne utredningen kan vi bedømme om Tomatis metoden kan hjelpe.

 

Forsinket språkutvikling

Inne på lekerommet sitter Oddrun Hoel sammen med sønnen Kevin(5). Kevin ble født for tidlig og har siden fødselen hatt veskeansamling i ørene. Denne har ført til mange ørebetennelser opp gjennom årene noe som har forsinket hørsels- og språkutviklingen hans. Nå har han gått ved Tomatis senteret siden februar i år og mor er godt fornøyd med resultatene:

- Kevin har hatt god nytte av dette opplegget, fortelle Oddrun. – Han har fått trenet opp lytteevnen og vi kan merke en klar økning i oppmerksomheten hans, legger hun smilende til.

 

Dysleksi, tinitus og epilepsi

- Vi har gode resultater også på mennesker med dysleksi, sier Brynjulv. Dess yngre de er når de kommer til oss dess bedre og lettere er det å hjelpe. Resultatet av lyttebehandlingen kan være forbedring i språk og læring som igjen fører til bedre kommunikasjon og sosial tilpasning. To andre plager som kan bli hjulpet av metoden er tinitus og epilepsi. På disse plagene brukes spesielt utvalgte musikkstykker av Mozart. – Mozarts musikk har en veldig fin foredling i tonespekteret og har en beviselig positiv effekt på epileptikere.  Musikken hans har i det store og hele en positiv effekt på alle mennesker, mener Brynjulv. Man skal være forsiktig med hva man lytter til da det også finnes enkelte typer musikk som stimulerer deler av hørselen på en måte som kan føre til depresjoner, legger han til.

 Musikkvalg og effekt ifølge Tomatis: 1) Mozart - berolig- ende og energigivende. 2) Gregoriansk sang – har en rytme som er i overensstemmelse med pust og hjerterytme hos en avslappet person. 3) Barnesanger – tjener som invitasjon til språk.