Tekst: Adresseavisen 05.02.01 | 00:00
Alfred Tomatis, ørelege og professor i psykolingvistikk i Paris, har i over 50 år beskjeftiget seg med hvilken påvirkning musikk har på vår lytteevne. Han er kommet til at det er få musikkeksempler som har den ønskede terapeutiske virkningen på lyttefunksjonen.
Chopins musikk har en avslappende effekt, men kan samtidig forsterke dagdrømming og åndsfraværenhet - tendenser man finner hos barn med problemer på skolen. Paganini, Wagner eller militære marsjer har en energigivende effekt, som kan øke tendensen til hyperaktivitet og aggressivitet, mener Tomatis.
Den svært rytmiske, lavfrekvente lyden man finner i rock, disko og andre moderne musikktyper har samme effekt på unge mennesker som marsjer kan ha. Det appellerer til dem fordi det høyner nivået av kroppssansing, men lydkvaliteten svekker ørets evne til å lytte.Derimot mener Tomatis at Mozarts komposisjoner rommer den perfekte balanse mellom det beroligende og den energigivende effekten av lyd. Det meste av musikk som brukes i lytteprogrammet, har fiolin som sentralt instrument. På Tomatis-sentret er denne musikken modifisert med elektronisk filter for å stimulere evnen til å oppfatte høye toner.
Om valget av gregoriansk musikk sier Tomatis at den har en rytme som er i overensstemmelse med pusting og hjerterytme hos en avslappet person. Ved behandling av barn brukes denne musikken til å roe ned irritable, anspente eller engstelige unger, opplyser faglig leder Brynjulv Simonsen.